Vassfaret under åpen himmel

Soloppgang over Vassfaret. Elghunden Vassfarets Lilja sover fortsatt godt.
Soloppgang over Vassfaret. Elghunden Vassfarets Lilja sover fortsatt godt. Foto: Ole-Martin Høgfoss

15 deltok på turen fredag 4.  søndag 6. juni

Det var 13 forventningsfulle deltakere og 2 vassfarentusiaster som fredag kveld møttes på Nevlingsdammen i Vassfaret. Første natten skulle tilbringes ute på Vinterstøberget, med panorama utsikt mot Nevlingen, Vassfarplassen og Bringen.

Turlederne ønsket velkommen og håpet turdeltakerne var klare for å oppleve det sagnomsuste Vassfaret. Vassfaret er en 3 mil lang dal, som Mikkjel Fønhus satte høyt, og mange av bøkene hans utspiller seg nettopp her. Her finner man rester etter bjørn og bjørnehi, 12 boplasser, mange sætre, rester fra tømmerfløting og krigshistorie. Sju vann ligger som perler på en snor, knyttet sammen med små elvestubber. Dalføret som på langs er delt av fylkesgrensen, nå mellom Viken og Innlandet, strekker seg opp mot snaufjellet på begge sider, både mot Valdres og Hallingdal. Dette har gitt grobunn for mange både artige og triste hendelser, og rivaliseringer mellom dalførene opp gjennom tidene. Ekstra moro blir det jo da turdeltakerne også kommer fra begge dalførene.

Etter at solen hadde gått ned og mørket senket seg, ble en flott og vindstille kveld avsluttet med et digitalt lysbildeprogram «Gud bevare» mens musikken til Era satte den rette stemningen. Nevlingen glitret som bakteppe. Dette ble en magisk opplevelse for alle som var til stede.

Lørdag morgen ble sekkene salet på ryggen, og den 9,5 km lange fotturen startet. Den gamle ferdselsåren langs med Nevlingen viste seg å sårt trenge fotturister, mange steder var den nesten ikke lenger synlig i terrenget. De aller fleste følger nok dessverre bilveien innover mot Vassfarplassen nå. Vi svingte oppom Nedre Grunntjern, før lunsjen ble inntatt på vollen til kongsgården Vassfarplassen. Her er det satt opp igjen en mengde flotte hus, men det er kun stabburet som står igjen av de gamle husene på gården. Vassfarplassen var også stedet for troppsjefskurset i Base Elg.

Det er bratt i lia ovenfor Vassfarplassen mot Fjellsætra, spesielt når man må gå utenfor sti. Her skulle vi lete etter krigsrester fra slippaktiviteten i Base Elg, 1944–45. Svetten haglet, noen sto på knærne, andre lurte på om det var langt igjen, bjørnehunden Vassfarets Lilja ville helst bare ligge og pese i skyggen under grantrærne. Til slutt fant vi det vi lette etter. To lagerbuer, en mengde kontainerhauger og nett etter pakker. Rester fra krigen som vitner om hvor stor aktiviteten i Base Elg hadde vært. Vassfarområdet var Norges mest brukte slipplass for forsyninger av våpen, utstyr og mat fra Storbritania under krigen i 1940–45.

Nevlingkollen er en kjent profil i Vassfaret, og toppen av det bratte Pålsonflaget lokket til overnatting lørdag kveld. Her bør man ikke gå i søvne, da kan man falle flere hundre meter rett ned om man er uheldig. Turlederne lå på kanten, mens turdeltakerne fornuftig nok trakk seg litt lenger inn på fjellhylla på toppen av stupet. Vi håpet at soloppgangen skulle oppleves med blå himmel. Det gikk nesten i oppfyllelse. Klokken 03:59 estimerte yr.no soloppgangen til, den ble litt forsinket av noen skyer i horisonten, men flotte bilder det ble det uansett.

Søndag etter frokost satte vi kursen for Fjellvatnet, her kunne vannflaskene igjen endelig fylles, før vi besteg turens høyeste punkt, Brennkollen på 1108 moh. Dagens lunsj ble inntatt, med flott utsikt tilbake til overnattingsplassen på stupet. Så var det igjen tid for å finne krigsrester, ved hjelp av GPS ble kontainer etter kontainer funnet, stort sett bortgjemt under tette granbusker.

Gjuvbekken kan være vanskelig å forsere, det fikk vi også erfare da flere turdeltakere fikk et ublitt møte med vann og stein. Turleder ofret de tørre støvlene og forsøkte å gi en hjelpende hånd midt i bekken. Greit at det var siste dagen, og at tørre sko ventet i bilene.

Hansesprangsætra ligger flott og sydvendt til nesten i fjellbandet ovenfor Bjørke. Den tragiske historien om seterjenta Anna Bragerhaug ble fortalt. Hun ble i 1943 stanget i hjel av en sint okse her oppe, og korset i buska hvor hun ble funnet lemlestet og død fant vi også.

Norges mest besøke bjørnehi måtte vi svinge innom, Barnas Turlag med Sara og Madelen tok ansvaret for å sjekke om han var hjemme han som bodde der – men hiet var dessverre tomt.

Videre gikk turen ned til Bjørke som var stedet for sambandskurset i Base Elg. Derfra videre på sti frem til boplassen til Berte Skrukkefyllhaugen og tilbake til Nevlingsdammen. GPS-en til turleder viste 12,1 km, så totalt ble turen i helgen på 21,6 km.

Alle var enige om at dette hadde vært en flott tur, og mange ytret ønske om å bli med på neste års Vassfartur også. Den arrangerer DNT Ringerike, som alltid første helgen i juni hvert år.

Tusen takk til alle deltakere for en flott tur, velkommen igjen på tur i bjørnens rike.

Referat ved turleder Ole-Martin Høgfoss.

Nevlingen glitret og lå nesten vindstille før lysbildeprogrammet startet.
Nevlingen glitret og lå nesten vindstille før lysbildeprogrammet startet. Foto: Ole-Martin Høgfoss
Vinterstøberget og Nevlingen.
Vinterstøberget og Nevlingen. Foto: Ole-Martin Høgfoss
Hovedlageret til Base Elg? En mengde kontainere, nett etter pakker og en lagerbu.
Hovedlageret til Base Elg? En mengde kontainere, nett etter pakker og en lagerbu. Foto: Ole-Martin Høgfoss
Turleder Ole-Martin Høgfoss finner tomme kontainere fra krigen.
Turleder Ole-Martin Høgfoss finner tomme kontainere fra krigen. Foto: Ingebjørg Skulason
Turleder Ole-Martin Høgfoss midt i en av de mange kontainerhaugene.
Turleder Ole-Martin Høgfoss midt i en av de mange kontainerhaugene. Foto: Ingebjørg Skulason
Turdeltakerne på stupet av Pålsonflaget.
Turdeltakerne på stupet av Pålsonflaget. Foto: Ole-Martin Høgfoss
To bjørnunger kommer ut av hiet ovenfor Bjørke. Sara og Madelen i Barnas Turlag, som var to fantastiske jenter å ha med på tur.
To bjørnunger kommer ut av hiet ovenfor Bjørke. Sara og Madelen i Barnas Turlag, som var to fantastiske jenter å ha med på tur. Foto: Ole-Martin Høgfoss
I noen områder av Vassfaret er det så tett med bjørn at meter'n ryker. Da må munnbindet på for å overholde smittevernreglene. Varmt å gå med, men må man så må man…
I noen områder av Vassfaret er det så tett med bjørn at meter'n ryker. Da må munnbindet på for å overholde smittevernreglene. Varmt å gå med, men må man så må man… Foto: Ole-Martin Høgfoss
Panorama fra Nevlingkollen.
Panorama fra Nevlingkollen. Foto: Ole-Martin Høgfoss

Skrevet av Karsten Lien 11. juni 2021