Nye fjellvettregler

Å kunne Fjellvettreglene er viktig når man skal ferdes i fjellet.
Å kunne Fjellvettreglene er viktig når man skal ferdes i fjellet. Foto: André Marton Pedersen

Fjellvettreglene er oppgradert for første gang på over 60 år. De nye reglene gir mer ansvar til den enkelte og flytter fjellvettet fra ryggsekken til hodet. Fjellvettreglene er blitt et planleggingsverktør som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

- De nye fjellvettreglene har fokus på opplæring og refleksjon i forhold til egen og andres sikkerhet. Planleggingsfasen er mer vektlagt enn i de gamle fjellvettreglene, sier ekspedisjonsfarer Cecilie Skog. Skog har, sammen med noen av landets mest erfarne folk innen friluftsliv og redning, revidert de gamle fjellvettreglene.



- Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du har og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging av turen i forkant til justering av planene underveis i turen, sier Skog.
Cecilie Skog
Cecilie Skog

Endret bruksmønster


Bruken av fjellet har endret seg stort siden 1950. - Flere er ute, og flere både går og kjører brattere, sier Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening (DNT) - Der det før var kun hytte til hytte-turer som gjaldt, er toppturer blitt allemannseie og noe svært mange bruker ferie og fritid på.

- De nye fjellvettreglene er like relevante uavhengig av aktivitet og sesong, om du ferdes i skiløypene, på topptur eller på kitebrett, eller om du plukker sopp og går turer i høstfjellet. Vi har sett behov for en revidering av fjellvettreglene for å sikre at de i innhold og språk er relevante også i 2016 og for dagens generasjon turfolk.
- Målet er at du som skal på tur finner riktig turmål, på riktig dag, med riktig gruppe og tar med riktig utstyr. Cecilie Skog

Fra ryggsekken til hodet


- Det viktigste vi gjør er å flytte fjellvettet fra ryggsekken til hodet. Med god planlegging og innhenting av kunnskap i forkant, får vi tryggere turer og færre ulykker. Dette handler om å unngå skade og i ytterste konsekvens om å redde liv, sier generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors. Hun understreker at ingen må være redd for å be om hjelp dersom uhellet først er ute:
- Det er bedre å be om hjelp én gang for mye enn én gang for lite. Uhell kan skje alle, også om man er forberedt og har tatt forhåndsregler.
Et skredoffer graves ut under skredøvelse i Myrkdalen.
Et skredoffer graves ut under skredøvelse i Myrkdalen. Foto: Jon Vaag Eikeland

Tredoblet antall redningsaksjoner


Røde Kors Hjelpekors har hatt en tredobling i antall aksjoner de siste ti årene, fra 350 aksjoner i 2005 til nærmere 1000 aksjoner i 2015. - Terskelen for å be om hjelp er blitt lavere. Samtidig skyldes økningen også at folk er blitt mer ekstreme, de er på utkikk etter mer opplevelse og går i tøffere terreng, sier Havnelid.

Røde Kors ser også en økning i antall henteoppdrag.

- Det er stort sett turgåere som er dårlig utstyrt, går tom for krefter eller blir overrasket av mørke eller uvær. Vi ser også at det enkelte steder blir mer krevende redningsoppdrag. Ta for eksempel Trolltunga: I fjor var det 22 aksjoner der, mot fire året før. Utviklingen viser at vi må spre kunnskap om trygg og sikker ferdsel, og her kommer de nye fjellvettreglene inn, sier Havnelid.

De nye fjellvettreglene fra Røde Kors og Den Norske Turistforening (DNT)


  1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.
  2. Tilpass turen etter evne og forhold.
  3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
  4. Vær forberedt på uvær og kuld, selv på korte turer.
  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
  6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
  9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Les mer om de nye fjellvettreglene på UT.no.

- Terskelen for å be om hjelp er blitt lavere. Samtidig skyldes økningen også at folk er blitt mer ekstreme, de er på utkikk etter mer opplevelse og går i tøffere terreng. Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors

900 forslag fra folket


Påsken 2015 ba nettstedet UT.no om innspill fra folk flest på hvilke fjellvettregler de mente skulle fornyes eller tas helt bort. Det kom inn over 900 forslag til endringer.
- Engasjementet er veldig verdifullt, og en bekreftelse på at en revidering var viktig, sier Cecilie Skog. Ekspertgruppa har gått grundig gjennom alle innspillene og brukt dem aktivt. De ny fjellvettreglene kommer med to nivåer. Første nivå er selve regelen, mens andre nivå gir veiledning og utdypning.

Ekspertgruppa mener de nye fjellvettreglene ikke revolusjonerer bruken av fjellet, og de skal heller ikke begrense folks ferdsel i naturen.

- Målet er at du som skal på tur finner riktig turmål, på riktig dag, med riktig gruppe og tar med riktig utstyr, avslutter Skog.

Ekspertgruppen som har utarbeidet de nye reglene


  • Cecilie Skog, norsk fjellklatrer og ekspedisjonsfarer
  • Bjørn Arild Fjeldsbø, Ressursgruppe Ettersøkning, Røde Kors
  • Anne-Marie Planke, fagsjel friluftsliv, DNT (sekretær)
  • Mads Hjelle, Ressursgruppe Skred, Røde Kord
  • Jørgen Moland, skredfaglig ressurs i DNT
  • Julia Fieler, Ressursgruppe Skred, Røde Kors
  • Markus Landrø, NVE/NORTIND

Utdrag fra pressemelding 15.02.2016



Les mer om de nye fjellvettreglene på UT.no.

Skrevet av Tom-Erik Bakkely Aasheim 15. februar 2016