Vårt æresmedlem Tov Tinnbo er død

Tov Tinnbo.
Tov Tinnbo. Foto: Marit Stubbraaten

På påskeaften la Tov vandringsstaven ned, nær 87 år gammel.

Et langt og innholdsrikt turliv var brakt til ende. Han døde fredfullt på Austjord hvor han fikk god pleie den siste måneden.

Tov kom flyttende fra Rjukan som guttunge. I Hønefoss ble han boende hele livet selv om han utfoldet sitt yrkesaktive liv i Oslo.

Friluftslivet var Tovs store og altoppslukende interesse. Det førte han inn i to friluftsorganisasjoner, Speiderbevegelsen og Turistforeningen, og han tjente disse organisasjonene trofast og engasjert i hele sin levetid.

Han ble opptatt som speider i «Hauk» 1. Hønefoss Speidertropp i 1945, og han ble sentral i Roverlaget da det ble stiftet 1951. Som rover deltok han bl.a. i Rover Moot, Sveits i 1953.

Tov var husinspektør på «Slottet» i 25 år, og han påtok seg mange krevende oppgaver både på leirer og andre arrangementer. På Solbudagen agerte han stortrollet Rugge i mer enn ti år.

Da 1. Hønefoss St. Georgs Gilde ble stiftet i 1980, ble han opptatt som medlem og deltok aktivt helt til beina sviktet.

Tov var stolt av sitt opphav og sine gjenlevende slektninger i distriktet. Han var oldebarn av gründeren Hagbart Thisted som også var en av grunnleggerne av Hønefoss og Omegn Turistforening. Og ikke nok med det, hans bestefar Bernhard Bache var den første formannen i denne foreningen. At Tov la sjelen sin i Turistforeningen, var derfor ikke til å undres over.

Tov markerte seg i Ringerikes Turistforening fra begynnelsen av 50-åra, og han satt i en årrekke som styremedlem. Han ledet utallige turer og var sentral under mang en stimerking eller koiedugnad. Når Tov fikk fres på kaffebålet og fant fram pepperkakene, ble det skikkelig turstemning. I 1979 ble Tov koiesjef på Storekrakkoia, en jobb han utførte prikkfritt helt til 2006. Veddugnadene den første helga i juli ble nesten sagnomsuste – uten motorsag og alskens moderne innretninger! I 1992 ble Tov æresmedlem i Ringerikes Turistforening.

Tov gikk ikke av veien for en frisk diskusjon om friluftslivets utvikling. Han forfektet gjerne det enkle turlivet og kunne bli frustrert over krav om motorsag, propan, solceller og brønnboring.

Tov har besøkt de fleste turistkoier og turområder i landet. Hvis noen favoritter skal trekkes fram, må det bli Ljøsnåvollen ved Femunden hvor han overnattet flere dager hver sommer. Han har bekjentskaper over hele landet, og innen Turistforeningen og Speideren er det mange som har blitt smittet av hans naturglede og lært mye av hans friluftserfaringer.

Tov har reist over hele verden, men de siste årene ble turene korte, oftest bare en runde rundt Søndre Torv. I møte med gamle venner likte han å diskutere utviklingen i Hønefoss by, ofte med et kritisk skråblikk.

Han bodde hjemme helt til det siste, takket være hjelp fra hjemmesykepleien og venner. Tov var spesielt takknemlig for den praktiske og oppofrende hjelp som Svein Dahl og Berit Hvinden Dahl ytet de siste årene han levde.

En fargeklatt i bybildet er nå borte.

«…… Nyinga har sløkna ­– natta tier,
Bare hvisker litt i vårtungt bar.

……..
Vårbleik stjerne skimrer over skogen."

Med disse linjene fra Elling M. Solheims dikt Vårnatt på Holleia lyser vi fred over Tov Tinnbos minne!

For 1. Hønefoss St. Georgs Gilde og DNT Ringerike

Per H. Stubbraaten

Skrevet av Karsten Lien 6. mai 2019